Er vi for strenge?

Spørsmålet om kommunikatører kan engasjere seg politisk ble debattert i paneldebatten som avsluttet Kommuniks høstsamling i Bodø 25.-27. august.

-Det er vanskelig å sende ut en av mine folk med en høyrepolitiker dersom vedkommende er aktiv i Ap, mener Halvor Løkken, kommunikasjonssjef i Oppland fylkeskommune.

I tillegg til Løkken besto panelet av Geir Johansen i Nordland fylkeskommune, kommunikasjonssjef Tora Klevås i Hvaler kommune og Hege Turnes, representant fra styret i kommunikasjonsforeningen og kommunikasjonsdirektør i Nav. Debatten ble ledet av Tord Berthinussen, kommunikasjonssjef i Bodø kommune.

I motsetning til både Løkken og Geir Johansen, mener både Klevås og Hege Turnes at kommunikatører bør kunne engasjere seg.

-Jeg syns dere er strenge. Dette er som grenser under vann, og er noe som bør diskuteres nøye, mener Turnes.

Hege Turnes mener debatten om politisk engasjement bør løftes og diskuteres bredt.

Uenige: Tora Klevås (f.v), Halvor Løkken, Geir Johansen, Hege Turnes og debattleder Tord Berthinussen.

 

 

Utnytt kraften i visuell kommunikasjon

Trond Eliassen fra News On Request

Årets buzzword er personlig, personlig, personlig! All god video er fortellende, emosjonell og visuell med folk i! Trond Eliassen fra News On Request ga råd om hvordan god planlegging bidrar til god visuell kommunikasjon.

Med Facebook som større enn både Google og YouTube på video er det video på Facebook som gjelder. Forskning viser at vårt konsentrasjonsspenn stadig synker og nå er mellom 12 og 8 sekunder. Det stiller høye krav til visuell kommunikasjon for at vi skal lykkes i å nå fram med budskapet vårt. Eliassens viktigste råd er at både følelser og folk må med i god visuell historiefortelling.

Planlegg godt for å utnytte kraften i visuell kommunikasjon:

1. Hva er de grunnleggende fortellingene om oss, for oss og av oss?
2. Hvordan vil vi helst vise og appellere til følelser?
3. Hvilke muligheter har vi for gode visuelle uttrykk?

Dette er et godt utgangspunkt for å lage gode visuelle historier. 

God visuell kommunikasjon krever også kvalitetsmessig gode bilder, godt lys, og innhold som er verdt å se på. Bruk gjerne mobiltelefonen, men bruk tid på kvalitetsmessige gode bilder.

Hvordan bruke bilder og video systematisk? 

Eliassen ga også råd om hvordan man kan bruke bilder og video systematisk: 

• Skaff deg oversikt over talenter i egne rekker som kan bidra og brukes. 
• Lag innhold av høy kvlaitet. 
• Bruk bilder og video som agn/link til «egentlig» innhold. 
• Lag faste publiseringsavtaler med noen av enhetene.
• Utforsk gratisløsninger for stockshots, footage og musikk.
• Ikke kommuniser helheten – den er uoverkommelig!
• Tips media samtidig med publisering eller etter.
• Hold fokus på muligheten for personlige vinklinger.
• Facebook, Facebook, Facebook – enn så lenge.

 Å lage og vedlikeholde en god bildedatabase med de beste bildene fra alle deler av organisasjonen er en uvurderlig ressurs. Sørg for å ha gode illustrasjonsbilder fra alle ansvarsområder. Samarbeid med andre i organsisajsonen om å hent inn og gjøre gode bilder tilgjengelig.

Eliassens 12 tips til korte video-storyer (tre er maks, to er best):

1. Videoprofiler og «testemonials»
2. Video-oppdateringer
3. Behind the scenes
4. Forklar konseptet – how do they do it?
5. Forklar en prosess – 1,2,3, how do ypou do it?
6. Knagg til driftsrelaterte ting som strømstans eller vedlikehold
7. Dokumenter events
8. Møt opp til skolestart og Lucia i barnehagen
9. Arranger videokonkurranse eller bildekonkurranse
10. Lag egne infographics – link til «egentlig» innhold
11. Sjekk ut Slideshare og brush opp powerpointer
12. Lag korte slideshows med stills og faktatekster

Noen gode eksempler på korte visuelle historier er filmene som News on request har lagd for Nordland fylkeskommune med oppfordring til å bruke stemmeretten:  https://www.nfk.no/tjenester/stem-for-svarte.822738.aspx 

 

 

Hvordan markedsføre et bo- og arbeidssted som Bodø?

Jannike Ramsvik fra Bodø i vinden kom til Kommuniks høstsamling for å fortelle hvordan Bodø har jobbet visuelt for å få folk til å flytte til byen.

– Prosjektet startet i 2004. Gjennom lokal mobilisering og nasjonal posisjonering skulle prosjektet fronte Bodø som et attraktivt bo- og arbeidssted med mål om økt befolkningsvekst og lokal stolthet, fortalte Ramsvik.

Nasjonal kampanje

I 2011 ble det laget en nasjonal kampanje med ni tøffe bilder som fortalte hver sin historie. Utstillingen sto blant annet 18 måneder på Bodø Lufthavn der over 2 millioner passasjerer passerte.

– Den gang brukte man tradisjonelle markedsføringskanaler med liten mulighet for dialog med publikum, sa Ramsvik.

I 2013 tok Bodø i vinden igjen i bruk film, men denne gang korte filmsnutter. Også disse ble laget i kampanjeform.
– Problemet var at kampanjer tar slutt, og denne type kampanjer er svært kostnadskrevende, fortalte Ramsvik.

Design som engasjerer

En annen som sto på scenen under høstsamlingen, var designer Silje Sætre fra Whitefox. Hun snakket om viktigheten av en helhetlig visuell identitet og grafisk profil.

– Vi er 70-80 % sanseorientert. Resten er vi intellektuell orientert. Og fordi visuell kommunikasjon påvirker oss i alle sammenhenger i hverdagen.

– Hva som betyr noe er ikke hvem vi er, men hva vi og andre tror at vi er. Identitet må bygges innenfra og ut fra utseende, tale og oppførsel, der oppførsel er viktigst. Hvordan opplever publikum dere? Folk ønsker byråkrater med empati og klart språk. Det gir magi. Et godt språk med en personlig tekst gir et godt inntrykk og et godt minne av opplevelsen.

Silje Sætre gir følgende tips om design:

• Nettsiden må  være mobiltilpasset.
• Webdesign må være innholdsbasert med lettfattelig innhold. Store Norske Leksikon er et godt eksempel på dette og har også fått pris for godt design.
• Brukerteste det dere har.
• Fortell historier. Historier er virkningsfulle og påvirker.

Strategisk markedsføring: Jannike Ramsvik fortalte hvordan prosjektet Bodø i vinden har jobbet med markedsføring og kommunikasjon.

 

Har det gøy på jobben – med multikopter

Sjefen til NRK-journalisten Ola Helness sa det var viktig å ha det gøy på jobb. Da kjøpte Ola seg et flygende kamera.

Ola Helness er en av få lisensierte multikopterpiloter i Norge. På Kommuniks høstsamling presenterte han mulighetene man har med en drone.

– Det viktigste er å starte med en liten drone. Man må få inn i fingrene det å styre maskinen. Kontroll av maskinen er veldig viktig, og da er det unødvendig å starte med utstyr som koster tusenvis av kroner. Mister du kontrollen, kan de skarpe propellen skade både mennesker og dyr, sier Helness.

Stabile og rolige bilder

Dronene NRK-fotografen bruker, koster 11 000 kroner og har innebygget GPS-antenne og bruker 10-12 satellitter for å orientere seg og holde seg stabile. Maskinene kan være i lufta i 20 minutter før batteriene må lades. I praksis er forsvarlig rekkevidde på dronen 400 meter og en arbeidshøyde på maks 120 meter. En fordel med dronene er at de også kan brukes som håndholdte kameraer. Gyro-opphenget gjør at man får veldig stabile og rolige bilder.

Rekreasjonsflyging kan alle drive med, men det er strenge regler å forholde seg til hvis dronebilder skal brukes i kommersiell virksomhet.

– Nå er dette regulert av luftfartsloven og alle som skal drive med dette, må få godkjent en operasjonsmanual av Luftfartstilsynet. Etter nyttår kommer det et enklere regelverk for droner opptil 2 kg, forklarer Ola Helness.

Vil filme skoler og vegprosjekter

Nordland fylkeskommune har også kjøpt seg droner og har store forventninger til investeringen. De er i ferd med å utarbeide den påkrevde operasjonsmanualen.

– Vi jobber jo med folkehelse, og da kan det være fint å presentere turstiene våre på en ny måte. Og så kan vi filme skoler og vegprosjekt, for å nevne noe, sier kommunikasjonssjef Geir Johnsen i Nordland fylkeskommune.

Nytt: NRK-journalist Ola Helness’ drone vakte stor interesse i forsamlingen.

– Lær av de yngste målgruppene

-Det er de yngre som setter føringene for kommunikasjonstrendene. Lær av de yngste målgruppene.

Det er Hans-Petter Nygård-Hansens krystallklare melding for å nå målgruppene man ønsker. Nygård-Hansen er kommunikasjonsrådgiver og gründer av kommuikasjonsbyrået KommFrem, og var førstemann ut under årets høstsamling for Kommunik i Bodø.

Last ned presentasjonen her!

Tema for årets høstsamling er visuell kommunikasjon, og Nygård-Hansen tok forsamlingen gjennom de siste trendene innen digital kommunikasjon.

– Kommunikasjon har blitt mye mer personlig. Vi identifiserer oss mer med mennesker enn med logoer og bygninger, fortsetter han.

– Hvordan skal vi klare å skape engasjement hvis vi ikke er personlig og tør å mene noe?

Dårlig svar kan gi krise

Hans-Petter Nygård-Hansen understrekte også hvor viktig det er å svare på henvendelser i sosiale medier og andre kanaler.

-Saker kan utvikle seg til en krise dersom man ikke svarer skikkelig. Det nytter ikke å sitte stille i stormen, mener kommunikasjonsgründeren.

Skap opplevelser på Snapchat

En annen som holdt foredrag om å nå unge målgrupper, var Ingvild Moen fra Resonate. Hun holdt foredrag om hva som skal til for å lykkes med Snapchat.

– Snapchat handler om å skape opplevelsen av en samtale. Det er ikke lov å være kjedelig, sier Ingvild Moen.

Hun understreker at det er viktig å gjennomføre en målgruppeanalyse og ha en klar mening om hvorfor man skal bruke Snapchat. Moen understreker også at timing er avgjørende for å nå dem man ønsker.

-Når du tenker timing, er det viktig å reflektere over hvor målgruppen din er i hverdagen. Du når ikke småbarnsforeldre i 16-17-tiden, avslutter hun.

10 kommunikasjons-endringer Hans-Petter Nygård-Hansen mener vi må forholde oss til:

1. Overgang til mobil – optimaliser for alle flater, tenk mobilvennlig
2. Personlige aspektet
3. Sosiale mediers innvirkning
4. Alle kan bli historiefortellere
5. Alltid pålogget – det er bare når vi sover når vi ikke er på nett
6. Transparens – alt må tåle offentlighetens lys
7. Formål, mål og mening – ledere må tørre å kommunisere åpent i digitale kanaler
8. Visuell historiefortelling – vi må forholde oss mer til bilder, levende bilder og lyd
9. Bevis – alt kan måles. Gjennom digital kommunikasjon vet vi nøyaktig hvor mange vi når
10. Integrert – all kommunikasjon må integreres sømløst

 

 

Skal kartlegge kommunikasjonsarbeidet

Hvordan jobber norske kommuner og fylkeskommuner med kommunikasjon?

Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å svare på undersøkelsen som KS sender ut, i samarbeid med KommuniK, til kommunale og fylkeskommunale postmottak over hele landet i disse dager. Frist for å svare er 9. september 2015.

Svar på undersøkelsen her!

– KommuniK får ofte spørsmål om hvor mange som arbeider med kommunikasjon i kommuner/fylkeskommuner. Vi har lenge ønsket et oversiktsbilde, og er glad for at vi kan samarbeide med KS om denne undersøkelsen, sier leder Guro Hegna Svendsen.

Hensikten med undersøkelsen er å få kunnskap om hvordan kommunikasjonsarbeidet er organisert, både med tanke på en nasjonal satsning på klart språk og kommunikasjon blant annet knyttet til prosessene rundt kommunesammenslåinger. Det er også viktig å få kunnskap om hvordan det arbeides med kommunikasjon knyttet til kriseberedskap og kriser.

Les mer om undersøkelse på KS sine sider