SAS – en flying start for kommunereformen

Trondar Lien og Eivinn Ueland

Sommeren 2014 ble de tre kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord (SAS) enige om å diskutere en mulig kommunesammenslåing. Et halvt år senere blir det vedtatt at Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner slås sammen til Sandefjord kommune fra 1. januar 2017. Eivinn Ueland, informasjonsrådgiver i Sandefjord og Trondar Lien, planrådgiver i Stokke fortalte om denne rekordraske prosessen.

Ueland og Lien trakk fram likeverdige forhandlinger, at ingen har brukt partipolitikk som styrende i forhandlingene, og full åpenhet under hele prosessen som viktige suksessfaktorer.

I tiden fram til vedtaket ble det benyttet mange ulike involerings- og kommunikasjonstiltak. Alt fra folkemøter til nettportal, facebook, pressemeldinger, brosjyre til alle husstander, nettmøter og innbyggerundersøkelser.

Nå er prosessen over i en ny fase. Avgjørelsen er tatt om sammeslåing eller ei. Selv om det fortsatt er det viktig å involvere og oppfordre innbyggerne til å komme med innspill, er det nå viktig å arbeide med de 4500 kommuneansatte. Her må det skapes trygghet gjennom åpenhet, kommunikasjon, informasjon og bygge kultur.

For det videre arbeidet er det opprettet en egen kommunikasjonsgruppe, egen facebookgruppe for alle ansatte i de tre kommunene, nyhetsbrev, nettsider og samlinger.

Bakgrunnsfakta om kommunene
14 kommuner i Vestfold i dag.
Stokke har 11 500 innbyggere, nr. 88 på kommunebarometeret.
Andebu, etablert i 1837, 5800 innbyggere, nr. 93 på kommunebarometeret.
Sandefjord, bystatus 1845, 45 300 innbyggere, nr. 15 på kommunebarometeret.

SAS-kommunereform sitt foredrag

Reklamer

KS om innbyggerdialog, innovasjon og klart språk

Når vårsamlingen avholdes i KS sitt hus, passet det bra med innlegg fra huseier. KS holdt innlegg om både «Innbyggerdialog fremmer innovasjon» samt «»Klart språk». Først ut var Trude Andresen, områdedirektør for Forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Trude AndresenEr dere flinke til å faktisk involvere målgruppa og innbyggerne? Hvordan vet vi at tenke seg inn i målgruppas og innbyggernes sko er nok? Det kan være at vi må ha sterkere lut til, og faktisk sette i system og involvere innbyggerne. Det er mye av det innovasjon og innovasjonsmetodikk i kommunesektoren faktisk handler om; Å bore i behov og spørre dem det gjelder, sa Trude Andresen.

– Det er viktig å ha en brei dialog for å finne nye løsninger, selv om dette kanskje tvinger oss ut av komfortsonen, hevdet Andersen. – Det er forskjell på å informere/kommunisere og det å aktivt involvere. I tillegg er innbyggere noe annet enn brukere, så vi må ha ulike strategier for disse to gruppene. I tillegg må vi ha dialog med andre miljøer rundt oss.

– «Du bor der jeg jobber», eller «jeg jobber der du bor». Det er to helt ulike måter å nærme seg brukeren på. Dette må dere utfordre fagfolkene deres på, oppfordret Andresen.

Trude Andresens foredrag

Klart språk-prosjekt

Kristin H Walstad og Anne H Vågsland– Klart språk setter leseren først, sa Anna Holm Vågsland fra KS. Hun er prosjektleder for «Klarspråk i kommunesektoren», som akkurat er avsluttet. Prosjektet har jobbet med å utvikle metodikk for kommunalt klarspråkarbeid, samt å forenkle standardtekster som kan deles og brukes av alle.

KS er eier av prosjektet og samarbeidspartnere er Kommunik og Forum for offentlig service. Deltakerne i pilotprosjektet er kommunene Bodø, Stavanger, Kongsberg, Tønsberg, Fredrikstad og Sarpsborg. Deltakende fylkekommuner er Rogaland, Vest-Agder, Nord- Trøndelag og Akershus.

Veien videre
KS vil nå jobbe med en modell for et hovedprosjekt. Satser på å sende en ny søknad til departementet nærmere sommeren. KS vil også selv legge inn ressurser for videre arbeid med klart språk.

Planlegger regionale grunnkurs til høsten. Samt lage en nasjonal base for delbare tekster.

I 2016 fortsetter arbeidet med åpne regionale tilbud. Knytte kontakt med potensielle «trekkhunder», som kan bidra i sin region. Kan også bli frikjøpt for å bli mentorer.

Stavanger kommune – foregangskommune i klart språk
Kristin H Walstad fra Stavanger kommune fortale om kommunens arbeid med klart språk. De har jobbet med forbedring av språket i brev og andre viktige dokument, skriveopplæring av ansatte, samt utarbeidet en språkprofil med regler og retningslinjer for hvordan ansatte skal skrive klart og korrekt.

Se Stavanger kommunes pråkprofil.

Sjekk også det rykende ferske nettstedet: www.klarspråk.no

Klart språk KS og Stavanger kommunes foredrag

 

 

Melhus engasjerer ungdommen i kommunereformen

Jorid Oliv Jagtøien, Maren Grøthe, Sigrid Jermstad, Kristin Johnsen
Fra venstre: Kristin Johnsen, SLT koordinator – Barne og Ungdomskonsulent, Maren Grøthe, elev 8. klasse, medlem i UR, Sigrid Jermstad, elev videregående skole, leder i UR,  Jorid Oliv Jagtøien, ordfører Melhus kommune

– Vi synes det var viktig å spørre de som tross alt skal bo lengst i kommunen vår om hva de synes om kommunesammenslåinger, sa Jorid Oliv Jagtøien, ordfører i Melhus kommune. Hun kunne fortelle at Melhus har hatt en stor prosess med å involvere ungdommen i kommunereformen. Sammen med ungdomsrådet har ordføreren besøkt alle de fire skolene i kommunen for å skape engasjement.

I tillegg har alle elevene deltatt i en undersøkelse der de har fått svare på hva de tenker om kommunesammenslåing og hvilke kommunale tjenester som er viktige for dem. På forhånd var spørsmålene fra en ordinær innbyggerundersøkelse gjennomgått og skrevet om i et mer forståelig språk for ungdommen. Spørreundersøkelsen involverte også en konkurranse. Svarprosenten var meget god på hele 95 prosent. Med noen unntak var trenden i svarene mye av det samme som blant de voksne.

Sigrid Jermstad, leder i Ungdomsrådet, oppsummerte blant annet at elevene ønsker folkeavstemning helt ned til 9. trinnselever, samt at elevene forventer informasjon om videre arbeidet. Hun trakk fram følgende suksessfaktorer for å engasjere ungdommen:

-Tilpass språket
-Rask informasjonsprosess. Vil at det skal gå kjapt.
-Ungdom snakker til ungdom med samme språk. Kan være lurt å bruke ungdom som snakker med ungdom
-Sett av tid til spørsmål
-Ha en trygg voksen som «backup», som er med ungdommen som skal informere
-Lokalkunnskap

Melhus kommune sitt foredrag

Utålmodige, digtitale og født på 1990-tallet

FørPelle Svenssonst ute på Kommunik sin vårsamling var Pelle Stensson, adm.dir i Carat Norge. Han snakket om hvordan vi skal nå ungdommen, den såkalte «generasjon Z».

– Bestem deg for hva du vil, hvem du skal nå og sørg for å få god innsikt i  målgruppen. Sørg for at kommunikasjonen henger sammen og at de ulike tiltakene spiller sammen. Sjekk om tiltakene fungerer. Analyser om folkemøtet fungerte, om facebookgruppen fungerer. Dette er  noen grunnprinsipper du må følge for å lykkes, hevdet Stensson.

Hvem er generasjon Z?
– Utålmodige, digtitale og født på 1990-tallet
– Ser på seg selv som fremadstormende og ambisiøse, og de forventer en lys fremtid for seg selv
– Utålmodige og vil ha resultater med engang
– Tar internett for gitt
– Liker ikke store forsamlinger og er ofte dårlige til å snakke i offentlige sammenhenger
– Strukturerte og internettavhengige
– Har mange baller i luften på en gang. Forventer tilpasninger og fleksibilitet.
– Godt utdannet
– Kultur og lokalmiljø er mindre viktig enn venner og familie

– Dette må vi ta hensyn til  når vi kommuniserer med denne gruppen, understreket Peter Stensson. Husk også at  mediebruken er helt annerledes i dag enn tidligere. Du når ikke ungdommen via lokale aktiviteter i avisa. De må være synlige digitalt og bli spredd.

Hvordan skal vi nå de unge?
Kampanjer må appellere til «sjelen» for å få effekt.
Forsøk å kommunisere personlige fordel (penger, tid, enkelhet). Hvilken fordel har det for deg på 16 år om kommunen slås sammen evt ikke slåes sammen?
Frykt kan man også spille på. Vellykkete eksempler på dette er bilbeltekampanjen og røykeslutt.
Identifisiering kan man spille på. Vise rett atferd. Lage kule kampanjer. Finne opinionsdannere som kan fronte saken.
– Personlig fordel og identifisering er nok viktigere enn frykt når man skal kommunisere kommunereform, mente Stensson.

Fire tips for å lykkes
1) Ungdommen er mer opptatt av venner og familie enn lokalmiljøet. Da må vi ta hensyn til individuelle muligheter.
2) Benytt sosiale kanaler og mindre diskusjonsforum.
3) Vær engasjerende og bruk visuelle hjelpemidler til å overbevise. Det er viktig å engasjere, ikke belære.
4) Bruk opinionsledere. Ta utgangspunkt i interessene målgruppen har, og velg talsperson fra.

– Bygg kampanjer over tid, ikke stress. Ingen forandre mening på kort sikt. Glem frykt, vis personlige fordeler og identifisering, oppsummerte Stensson til slutt.

Petter Svenssons foredrag

WordPress.com.

opp ↑