Det krever mot å skrive enkelt

Guro Hegna Svendsen

Språk er makt, språk er kultur, og språket er vårt viktigste verktøy i kommunikasjon med andre. Nå settes klart språk for alvor på dagsordenen i kommunesektoren.

«Det er ingen mangel ved en tekst at den er forståelig», sier journalist og språkmann Per Egil Hegge.

Ingen kan være uenig i det, men det viser seg ofte å være vanskelig å få til i praksis. Hvert år produseres det enorme mengder av vedtak, brev, informasjonsskriv, strategidokumenter og planverk i kommunal- og fylkeskommunal sektor. Mye er vanskelig å forstå – nesten provoserende vanskelig formulert. Ny grafisk profil med friskt design er ingen enkel løsning på problemet. Det er tross alt innholdet som teller.

Hva er så de største barrierene for å lykkes med å skrive enklere, mer kortfattet og presist uten å miste innhold og faglighet? Det er her mot kommer inn. Flere må tørre å gi slipp på fagspråket – det må være kultur for å utfordre språk og form.

Viktig for demokratiet
«Jeg skriver for 16-åringen», svarte en tidligere redaktør for forskning.no på spørsmålet om hvem som var målgruppen når vanskelig forskingsstoff skulle videreformidles.

«De er nysgjerrige, gir deg seks sekunder til å fange interessen, deler innholdet med andre – og de blir ikke imponert, men tvert imot provosert av unødvendig fagspråk som ikke gir mening.»

Det er mye vilje og engasjement for å skrive enklere og for å utfordre fagmiljøer også i våre organisasjoner. Vanskelig formulerte dokumenter og brev blir oftere sett på med kritiske øyne. Ikke sjelden gis det ros fra politikerne for gode og kortfattete saksframlegg som gir bedre grunnlag for gode vedtak – til det beste for innbyggerne.

For det er i grunnen sakens kjerne – klart språk er et svært viktig demokratiprinsipp. Forstår vi ikke det vi hører eller leser, kan vi heller ikke orientere oss om rettigheter og plikter eller delta i den offentlige debatten.

Etterlengtet satsing
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) innvilget i fjor i underkant av 1 million kroner til et pilotprosjekt for klarspråk i kommunesektoren. Pilotprosjektet ledes av KS (Kommunesektorens organisasjon) og skal gi anbefalinger til hvordan det kommunale klarspråkarbeid bør organiseres. Prosjektet skal også forenkle standardtekster som kan brukes av alle, og arbeide for å utvikle en bedre språkkultur.

Seks kommuner og fire fylkeskommuner er med i pilotprosjektet, som avsluttes i april. Erfaringene derfra skal legge grunnlaget for et nasjonalt hovedprosjekt med oppstart senere i høst.

Det er etterlengtet. Selv om flere kommuner og noen fylkeskommuner allerede har arbeidet godt på dette området, har det ikke vært noen nasjonal satsing i kommunesektoren. Direktoratet for forvaltning og IKT har sammen med Språkrådet vært ansvarlig for prosjektet «Klart språk i staten» (2008-2012). Her er det utviklet konkrete tiltak og verktøy som kommunesektoren kan gjenbruke og hente inspirasjon fra.

I motsetning til statlige etater tilbyr kommuner og fylkeskommuner stort sett de samme tjenestene i hele landet. Resultatene i dette prosjektet vil derfor kunne komme hele kommunesektoren til gode.

Sammen med Forum for offentlig service har Kommunik (forum for kommunikasjonsansvarlige- og rådgivere i kommuner og fylkeskommuner) lenge arbeidet for en slik satsing. Nå er vi i gang.

Målgruppenes behov
– Hvem snakker vi til, og hvilket informasjonsbehov har denne målgruppen?

Dette er viktige spørsmål i enhver kommunikasjonsprosess. Klart språk handler om å sette seg inn i målgruppens behov: Hva ønsker de av informasjon? I hvilken form og stil skal informasjonen formidles? Hva er det viktigste budskapet, og gjennom hvilke kanaler når vi målgruppa?

Alle disse spørsmålene bør stilles før brev, vedtak og informasjonsskriv utarbeides. Vi tror vi langsomt er på vei dit. Klarspråkprosjektet gir oss et viktig løft i dette arbeidet.

Guro Hegna Svendsen
Styreleder i Kommunik og kommunikasjonssjef i Buskerud fylkeskommune