Hvor går medielandskapet?

(Fra venstre) Kenneth Andressen og Hans-Olav Hodøl

– Dagens medielandskap er uoversiktlig. Vi står midt oppe i noe som vi ikke vet utfallet av, sa Hans-Olav Hodøl, medieviter fra Universitetet i Agder. Sammen med kollega Kenneth Andressen gav han et innblikk i hvordan medielandskapet utvikler seg.

I følge Hodøl viser statistikken at kun 14% stoler på reklame, mens 78% stoler på anbefalinger fra andre. Da er det viktig å skape noe som gjøre at folk blir fornøyde, og deler dette med andre. Stikkord til de nye kanalene er å lytte og å delta. Vi skal ikke prakke noe på noen, men komme med innspill og påvirke retninger. Vi må prøve å benytte de nye plattformene kreativt. Vi vet ikke utfallet, men prøve og se om vi lykkes.

Et eksempel på kreativ bruk er NRK  som bruker snapchat for å spre nyheter til ungdommer. Et annet eksempel er avisa Bergens Tidende, som i forbindelse med forvaltningsreformen har en løsning slik at leserne kan tegne opp sin egen kommunegrense.

– Mye av det som skjer i vår kommunikasjon går gjennom den tradisjonelle pressen, sa Kenneth Andressen. Noen av trendene er at vi går fra de tradisjonelle mediene til digitale plattformer. Fra live TV til TV on demand (andelen som selv bestemmer når de vil se TV øker,  TV-titting på mobil øker, den totale TV-tittetiden minsker). Færre journalister (siden 2008 har ca 700 journaliststillinger forsvunnet).  Flere som jobber innenfor kommunikasjonsbransjen (Offentlige kjøper flere PR- og lobbytjenester enn før).

I debatten etter foredraget var ikke alle enige i journalistenes konklusjoner om at større informasjonsavdelinger i det offentlige gjør det vanskeligere å nå frem til kilder og informasjon.